Eksklusiv tradisjonell ortodoks knute bønnekrans laget med fineste sorte lammeull fra klosterøya Athos.
Denne spesielt flotte bønnekransen har 100 tradisjonelle knuter og har en lang dusk med enkelte innslag av røde ulltråder. Kransen er utsmykket med 3 vakre faserter glassperler og gullforgylte ornamenterte dekorperler i knutekransen,samt utsmykkning på korset, både med glassperle og vakre metallperler.
Dette er et klosterprodukt av god kvalitet, ,laget i inderlighet og bønn , og med en sterk hjerte intensjon om å skape et godt bønneverktøy som kan hjelpe den som får bønnekransen i hende til et styrket og rikt bønneliv ,og således en nær personlig relasjon med Gud. Denne tradisjonelle 100 knuters bønnekransen er således et godt og velprøvd instrument for å gjennoppdage den eldgamle kristne meditasjonsbønnen, kalt "Jesusbønnen". Utallige kristne gjennom århundrene , har opplevd at denne enkle Jesus fokuserte bønnen bringer en dyp indre ro , sjelefred og ny kraft til å håndtere livets mange indre og ytre utfordringer.
Denne eksklusive sorte lammeulls knutekransen består av 100 knuter og vakre perler + en lang dusk med innslag av røde fargede ulltråder .
Omkrets på bønnskrans er ca 65 cm +ca 15cm for kors og dusk.
Leveres i smykkepose
Litt historikk:
Historien og tradisjonen forteller at det muligens var Sankt Antonius den Store, (251- 356) også kalt Antonius av Egypt, en av oldkirkens viktigste Ørkenfedre,og dermed opphavet til det kristne klostervesenet,som først lærte å lage de intrikate knutene man kjenner fra den tradisjonelle ortodokse bønnekransen. Mange av de tidligste kristne, de såklate Ørkenfedre og Ørkenmødre, forlot sitt gamle jordiske liv og levde som eneboere i huler i den egyptiske ørkenen. Der henga de seg til askese og bønn for å tjene Gud ,med kropp og sjel . De hadde behov for et godt og lett tilgjengelig verktøy for å holde orden på sine kontinuerlig bønneritualer, slik at de lettere kunne konsentrere seg og ha full fokus på bønnens innhold. Historien forteller at en av ørkenfedrene, (muligens Den Hellige Antonius) , ville lage en krans,med enkle knuter til dette formålet, men at Den Onde selv kom og løsnet opp knutene Antonius hadde laget,slik at det ble rot og kaos i hans bønneritualer. Han søkte da hjelp fra Oven,og en engel kom til ham med kunnskap om de korsformede bønneknuter som ikke lar seg åpne av Den Onde. Hver knute er knyttet , nærmest vevet sammen, på en helt spesiell måte , og består av 7 små kors. Disse kors-knutene som Antonius lærte av Guds Engel la grunn for en kristen meditasjons og bønnetradisjon. Denne bønne tradisjonen har fulgt kristne helt siden den tidlige kristne eneboerene og Ørkenfaderen Antonius sørget for å sette en stopper for Den Onde i å forstyrre og hindre ham i hans inderlige ønske om dyp og inderlig bønn , og således styrket relasjon til Jesus Kristus, gjennom Jesus bønnens kraft.
De såkalte Ørkenfedrene og ørkenmødrene, de tidligste kristne asketene ,søkte Gud i ensomhet som enerboere i huler i den egyptiske og palestinske ørkenen, hvor de la grunnlaget for det som etterhvert utviklet seg til å bli små samfunn av organiserte fungerende felleskap, klostersamfunn , som senere spredde seg utover hele den kristne verden,helt til våre egne breddegrader.
Disse kristne klostersamfunn ,som spredde seg i hele den kristne verden la grunnlag for utvikling av utdannings/skole system og helse tjenester,både for mennesker i nød, syke og gamle.
